Opp av hatten…

…og på ny møter jeg søkelyset fra publikum. Med spotlighten midt i øyet blir jeg på ny vist frem for publikum og det er på tide å gjøre en ny entre for nye avventende øyne. Som tøykaninens litt slitte pels og falmende skittengrå farge skal jeg på nok en gang gjøres presentabel, men uten den kritthvite fargen og hvor jeg ikke strutter av den samme elegansen som sist. Det er lenge siden jeg stod sånn blottet foran alles øyne, og jeg kjenner meg ubehagelig avkledd og gjennomboret. Uansett, dette er min presentasjon av meg, når jeg nå har stilt meg nøye vurdering av hvem jeg egentlig er;

Jeg er den som liker å dingle med bena og myse mot solen, – den som leter etter tegn på himmelen i stedet for å putte nesen ned i gammel og støvete magi for å finne alle svarene. Jeg er den som ønsker at du ser på meg som din likemann, og som synes Politimester Bastians lov er en lov som burde gjelde alle! Jeg liker ikke å bli dyttet, og må passe på at alt som skjer meg skjer i mitt eget tempo. Jeg er en ærlig og frimodig sjel, men også en sart sjel som lengter etter ekte kjærlighet, etter ekte elskov, en arm som holder om meg og som forteller meg at alt vil bli bra, en hånd å holde i, en å dele soloppganger og solnedganger sammen med. Jeg er den som ønsker å tro på den store kjærligheten, men som føler at Cosmo har sviktet oppgaven sin.

Jeg er ingen karrierekvinne, og jeg drømmer om å bære en del av Guds best gjemte hemmeligheter i magen og gi nytt liv til nye sjeler med egne soloppganger og solnedganger. Ekte og nære venner gjødsler meg, men jeg liker også å trekke pusten i min egen ensomhet.

Jeg er en ung kvinne på 31 som lengter etter en ny vei å gå, – som er blitt tvunget til å finne noen av svarene andre steder. Jeg tar masken av og sorterer ut hva som er meg og mitt, og hva jeg står igjen med da. Jeg lengter etter nye verdier andre steder, og at veien på ny vil brette seg ut foran føttene mine etter hvert som jeg stadig lager nye fotspor.

Jeg har dårlig selvdisiplin og jobber best under press. En god dag for meg, er en alminnelig dag hvor alt det alminnelige inntreffer og jeg har det bra, – når jeg er tilfreds uten de store oppturer eller nedturer, selv om jeg ironisk nok har en tendens til å ende opp som en Drama queen av dimensjoner og alt ser ut til å hende meg.

Jeg ønsker å være et friskt pust i ditt og andre sitt liv, og jeg er mer som en elv i fri flyt enn et stille vann. Jeg har ofte oppturer og blir lett begeistret av store og små begivenheter, men så blir jeg også lettere skuffet enn de som hører til et speilblankt vann. Men det er sånn jeg ønsker å ha det. Skuffelsene går over og på oppturene kan jeg ri på bølgene mens hjertet banker intenst av fryd.

 

Velkommen til min verden; en verden full av gamle spøkelser og et blikk på verden gjennom mine øyne!