Helvete heller!

Ha ha ha,- … så feil kan du ta! Du stakkarslige usle ydmykende vesen der du står, så uvitende og velvillig med ditt troskyldige blikk. Akk ja, du som tror at helvete er en varm undergrunn for fortapte sjeler, en glovarm hule hvor ildtungene slikker deg glupsk oppetter bena, som gjør stedet uholdbart, hvor svette og tårer fordampes i en harmonisk forening og fortetter den allerede alt for fuktige lufta. Det er vanskelig å puste…

Neida du, helvete slik du oppfatter det er bare barnemat; en barnslig utopi og en forenklet forestilling av det man gjerne regner for å være en allmenn oppfatning blant oss godtroende. Helvete er noe helt helt annet:

Første gang du kommer i kontakt med denne delen av virkeligheten, – er du intetanende og uerfaren. Første gang han tar deg i neven, – rekker du den naivt fremfor deg og hilser pent. Han er verdensvant, høflig og ser ekstravagant ut.  Ingen horn i pannen eller rødflammet hud røper hvem som egentlig skjuler seg bak de nypressede buksene og det blendahvite smilet. Det damper av makt og pengebegjær, men i denne forkledningen stiller vi ingen spørsmål. Vi har allerede gått i hans første felle, – kontakten er opprettet!

Etter å ha inspisert alle rommene og tatt en totalvurdering gjør vi oss en oppfatning om vi ønsker å sette oss på listen over interesserte. Dette er ikke en liste som blir sjekket to ganger! Er man først påmeldt er det bare til å følge spillereglene. Det er ingen retrett og det er bare å trekke pusten.

Men i dette spillet er det ingen spilleregler! Det finnes ingen dommer eller linjemann. Man aner ikke hvem man spiller mot og heller ikke hvor høy innsatsen blir idet dyna trekkes oppunder haka og Ole Lukkeøye gjør sin visitt.

Neste dag våkner man oppspilt og kampklar. Utover dagen stiger temperaturen. Du får den første telefonen og du kjennes klam i hånden. Du løfter røret og kremter. Du inntar forsvarsstilling og stiller deg i disposisjon for det første budet du allerede har brutt. Samtalen er over og det er pause i programmet inntil videre.

Men så er det din tur til å gå i angrep. Du ser ned på tallene og regner fort gjennom i hodet ditt igjen. Jo, dette skal gå bra, bare ikke strømprisene stiger de neste månedene eller at avisa velger å oppjustere prisene sine i løpet av morgendagen. Summetonen går over til ringetone og der er han igjen; denne smørblide stemmen som tilhører mannen på bildet til eiendomsmeglerens nettside. Du begynner å bli nervøs og angrer nesten på at du ringte, men står omgangen ut og legger inn sum på budet ditt med samme budfrist som sist. Stemmen takker for samtalen idet han putter nok en glinsende splitter ny krone på den rosa sparegrisen sin. Du er offisielt med i budrunden, og hjertet banker av fryd mens du pynter juletreet i den nye boligen og ikke ser at nettet begynner å stramme seg til om føttene dine. Dette skal gå bra tenker du. En gang må det jo bli min tur, og du føler på deg at det er nå det skjer.

Tida går og telefonen er taus. Du tillater deg å puste lettet ut og idet vibrerer mobilen. Luftrøret føles trangere og hjertet hopper over et slag idet du maner opp til nytt forsvar. Budet er høyere og tallene må gjennomgås på nytt. Sydenturen skrinlegges og kanskje ikke minsten på fem trenger ny sykkel før til neste vår likevel(?) Og slik holder det på. Du vikles inn i nye scenarioer og klatrer oppover og oppover. Nå begynner det å bli langt ned, men du klamrer deg fast. Slike høyder krever ordentlig utstyr og det sunne folkevettet siver ut idet du fester de rosa solbrillene på. Ved siste oppringing tok megleren opp dette med finansene dine og om et øyeblikk vil alt være over. Bare fem små evigheter opphører, vil endelig alt strevet være verd det; alle bekymringene, svettetoktene alt vil forsvinne!

Men så, – hvor godt du enn trodde taket var så brister det. Du er allerede klatret langt oppover og fallhøyden er stor. Budet er overgått og pengepungen er tom! Uansett om du vrenger hele pungen er det bare gammelt lo du finner. Det var ikke din tur likevel… Ikke min hva? Hva for noe? Hva skjedde nå? Og på en to tre står juletreet avkledd, gardinene du hadde planlagt til kjøkkenet rives bort, senga hvor du skulle beskue stjernehimmelen i luka fra taket, – alt er borte. Tomt!

Helvete heller!